Velkommen til Skarpsnoklinikken!

Akupunktur, mer info:

Definisjon akupunktur
Filosofi
Diagnosen
Pulsdiagnose
Tungediagnose
Behandlingen
Tid og antall behandlinger
Hva kan behandles?
Er akupunktur vondt?
Er akupunktur farlig?
Behandlingsprinsipper
Historie
Akupunktur i Norge
Verdens helseorganisasjon
Akupunktur internasjonalt



Definisjon akupunktur

Akupunktur er en 5000 år gammel kinesisk behandlingsform. Ordet akupunktur kommer fra de to latinske ordene acus = nål, spiss, og punktur, partisippformen av pungere = punktere, stikke. Akupunktur er blitt den internasjonale betegnelsen på denne gamle kinesiske behandlingsmetoden, selv om det er et vestlig ord. Zhen Jiu kalles metoden på kinesisk, det betyr nåling og varming.
 

Filosofi

I tradisjonell kinesisk medisin ser man på sykdom som en ubalanse i kroppens energisystem.

Man ser på kroppen som en helhet bestående av en rekke organer og energikretsløp som må være i en indre balanse og harmoni.

Denne indre balansen er en forutsetning for helse - det må være en likevekt mellom kulde og varme, mellom hvile og aktivitet, mellom yin og yang.
 

Diagnosen

Først stiller akupunktøren pasienten en rekke spørsmål om pasienten og symptomene for å få finne hvilke energisystemer, indre organer og meridianer som er svekket eller i ubalanse.

Deretter kjenner akupunktøren på pulsen og ser på tungen.
 

Pulsdiagnose

På hvert håndledd er det tre pulsposisjoner. På hver posisjon er det flere nivåer. Pulsposisjonene og pulsnivåene representerer organer og systemer i kroppen.

Pulskvalitetene forteller en trenet akupunktør om problemets art. Det er definert 28 forskjellige kvaliteter på pulsen. Eksempler på dette kan være at pulsen ligger høyt eller lavt, om den er jevn eller uregelmessig, om den er full eller tom, om den er ruglete, glatt, stram, tynn, bløt, osv..
 

Tungediagnose

På tungen ser en på farge, form, tykkelse, om den er tørr eller fuktig, og om det er furer eller sprekker på tungen. Deretter ser en på beleggets kvalitet.

Det er viktig at pasienter ikke børster bort tungebelegget før de skal til behandling. Da vil akupunktøren kanskje ikke få et riktig bilde av lidelsen.
 

Behandlingen

Ut fra det personlige intervjuet og undersøkelser av tunge og puls stiller akupunktøren en diagnose og bestemmer så hva som skal gjøres av behandling.

Det kan være å stimulere nålene på bestemte måter for å styrke dersom det er lite energi (f.eks. ved generell slapphet og uopplagthet), å dempe hvis det er sykdomsfremkallende faktorer (f.eks. ved bihulebetennelse) eller dersom det er smerter. Akupunktøren velger deretter ut punkter som passer for deg, og setter vanligvis mellom 2 og 14 nåler per behandling. I akupunkturbehandlingen brukes sterile engangsnåler som stikkes inn i spesielle akupunkturpunkter som finnes spredt over hele kroppsoverflaten.

Det er ca. 400 forskjellige akupunkturpunkter på hver kroppshalvdel.

Akupunkturnålene føres inn til riktig dybde og innstikksretning og står inne ca. 20 til 45 min. Til hver behandling brukes det 3-15 nåler som er meget tynne; 0,2-0,3 mm i diameter. Det oppstår derfor sjelden smerter når nålene settes.

En viktig indikator på at akupunkturnålen er satt riktig, er at det oppstår en egen nålefølelse eller “De Qi” som kineserne kaller det. Nålene blir vanligvis stående urørt, men de kan også manipuleres med fingrene, varmes opp (moxa) eller stimuleres elektrisk, avhengig av hvilke effekter man ønsker å oppnå.

Det brukes av og til også cupping i behandlingen, f.eks. ved muskelsmerter.
 

Tid og antall behandlinger

En behandling hos en NFKA-akupunktør tar vanligvis mellom 20 og 45 minutter, avhengig av alder og av hva du behandles for. Antall behandlinger kan variere; 2 til 6 ved akutte plager og mer enn 10 ved kroniske plager.

Noen velger å benytte akupunktur for å styrke immunforsvaret sitt, mens andre, med f.eks. kroniske plager velger kontinuerlige vedlikeholdsbehandlinger.

Vanligvis behandler man 1 til 2 ganger pr. uke, men i noen tilfeller sjeldnere, særlig hvis det dreier seg om vedlikehold.
 

Hva kan behandles?

Følgende lidelser behandles ofte med akupunktur:

Muskel/skjelettlidelser
Smertetilstander i nakke, skulder, albue, rygg, hofte og kne. Senebetennelse, hodepine, migrene, rheumatiske plager.

Luftveislidelser
Astma, forkjølelse, bihulebetennelse, bronkitt, allergi.

Fordøyelseslidelser
Mage/tarm katarr, sure oppstøt, forstoppelse, diare, luftplager.

Urinveislidelser
Blærekatarr, prostatitt, hyppig vannlating, impotens, sengevæting.

Gynekologiske lidelser
Menstruasjonsforstyrrelser (bl.a. uregelmessig mens, blødninger og smerte), premenstruelle plager, infertilitet hos menn og kvinner, plager i overgangsalder.

Emosjonelle lidelser
Søvnproblemer, angst, uro, depresjon.

Div. lidelser
Tretthet, dårlig blodsirkulasjon, dårlig immunforsvar, helvetesild, trigeminalneuralgi , øresus, kolikk, eksem Både akutte og kroniske lidelser behandles.

Akupunktur viser seg meget effektiv på kroniske lidelser der vestlig medisin kun kan holde lidelsen i sjakk med medisiner, og dessuten andre plager hvor man ikke får en diagnose.

Eksempel på slike plager kan være at man føler seg slapp, trett, irritabel, anspent, svimmel, har urolig søvn eller hjertebank.
 

Er akupunktur vondt?

Det oppstår sjelden smerter når nålene settes. De fleste kjenner et lite stikk idet nålen settes inn. Andre kjenner ingenting.

En viktig indikator på at akupunkturnålen er satt riktig, er at det oppstår en nålefølelse eller “De Qi” som kineserne kaller det. De Qi betyr at energien qi er kommet til nålen, det kjennes som en spenthetsfølelse, press, prikking, varme eller nummenhet.

Noen synes at denne spesielle følelsen er litt uvant, mens andre synes det er behagelig og lindrende. Det gjør ikke vondt etter at nålen er satt på plass.

Noen blir søvnige eller trette etter akupunkturbehandling, andre føler seg behagelig avslappet, og enkelte har ingen spesielle fornemmelser etter behandling.
 

Er akupunktur farlig?

Akupunktur er en trygg behandlingsform når man går til en kvalifisert akupunktør.

NFKA er den akupunktørorganisasjonen i Norge som stiller de strengeste kvalitetsmessige krav til utdanning og yrkesutøvelse. Pasienten kan i enkelte tilfeller få et lite blått merke der hvor nålen har stått som følge av små blødninger i området. Denne blødningen stoppes med en bomullsdott i løpet av noen sekunder.

Pasienten bør forsikre seg om at akupunktøren har gode kvalifikasjoner, og at han/hun driver en forsvarlig virksomhet med sikre rutiner for sterilisering og hygiene. NFKA-akupunktørene følger strenge regler når det gjelder forsvarlig behandling av pasientene.
 

Behandlingsprinsipper

I tradisjonell kinesisk medisin (TKM) ser man på sykdom som en ubalanse i kroppens energisystem. Det kan være for lite energi et sted og for mye energi et annet sted, eller energien kan være blokkert. Sykdomsfremkallende energi fra omgivelsene kan trenge inn i kroppen og forstyrre energisirkulasjonen.

Kulde og fuktighet kan f.eks. angripe ledd og muskulatur og gi reumatiske smerter. All smerte er uttrykk for en stagnasjon av energi, dvs. for mye energi på feil sted.

Nålene settes da i spesielle punkter og stimuleres for å bevege energistagnasjonen og dermed fjerne smerten. Kroppen betraktes som en helhet, hvor kropp og sjel er et integrert hele.

Kroppen består av 12 organer hvor hvert organ har sitt energikretsløp. Disse energikretsløpene binder de ulike deler av kroppen sammen til en helhet.

For at du skal være frisk, må det være harmoni og balanse i dette organ-energi -kretsløpet. Det må være likevekt mellom kulde og varme, hvile og aktivitet, mellom Yin og Yang. Denne terminologien må vi se på som akupunkturens fagspråk, akkurat som vi i vår vestlige medisin har en egen terminologi som vi bruker både for å forklare anatomiske, fysiologiske og patologiske forhold.

Det vil ikke si at man må «tro på» Yin og Yang, eller Qi-energien for å praktisere akupunktur. Men dette begrepsapparatet må man lære å bruke hvis man skal dra nytte av all den kliniske erfaring som er samlet i kinesisk akupunktur gjennom hundrevis av år.

Alternativet til å lære seg TKM er en forenklet form for akupunktur, hvor man bruker ulike standard punkt-kombinasjoner ved ulike lidelser.

En slik “kokebok-akupunktur” er fremdeles dominerende i vest, den er lett å lære og kan også være effektiv. Men man mister den mulighet man har i TKM til å individualisere behandlingen.

Vår moderne vestlige medisinske forskning forklarer basale neurofysiologiske virkningsmekanismer ved akupunktur.

Ved neuropeptid-forskningen som har ledet videre til et helt nytt felt, psykoneuro-immunologien, er medisinen i ferd med å etablere et vitenskapelig grunnlag for det nære samspillet mellom kropp og sjel.

I kinesisk medisin har man alltid sett kropp og sjel som en integrert enhet.

Medisinsk forskning gir oss foreløpig helt begrensede muligheter til å utnytte akupunkturen klinisk. Her har tradisjonell kinesisk medisin sitt store fortrinn og gir oss et meget presist og godt klinisk verktøy som tar vare på all den erfaring som er samlet gjennom flere hundre år om hvordan akupunktur kan brukes i sykdomsbehandling.

Disse to forklaringsmodellene kompletterer hverandre. Det er ikke et enten eller, men et både og.

Kanskje det nettopp er i et nært samarbeid mellom moderne vestlig medisinsk forskning og tradisjonell kinesisk medisin at nye spennende oppdagelser kan gjøres.
 

Historie

Akupunktur og tradisjonell kinesisk medisin sto lavt i kurs i Kina mot slutten av keisertiden i slutten av forrige århundre og frem til 1949.

Keiserfamilien og de som regjerte Kina på den tiden, var sterkt påvirket av vestlig innflytelse.

Tradisjonell kinesisk medisin ble ansett som primitiv og mindre fin. For folket, derimot, var den fortsatt den viktigste hjelp for sykdom og plager.

Etter maktovertagelsen i 1949 tok Mao til orde for å hente frem det beste i de gamle metodene og utvikle dem videre i samspill med vestlig medisin.

Fra 1955 har Kina hatt egne medisinske høyskoler i tradisjonell kinesisk medisin og er et av få land i verden som nå har løftet sin folkemedisintradisjon opp på universitetsnivå.

I dag utdannes over en tredjedel av Kinas leger i akupunktur og kinesisk urtemedisin, og disse arbeider i det kinesiske helsevesen side om side med leger utdannet i vestlig medisin.

Akupunkturen spredte seg i århundrene etter Kristi fødsel til andre land i Asia. I dag har land som Japan, Nord- og Syd-Korea og Vietnam flere hundre år gamle akupunkturtradisjoner.

Akupunkturen ble bragt til Europa av jesuittmunker på 14-15-hundretallet. I 1820-årene ble det undervist i metoden ved flere universitetssykehus i Paris, som da var verdens medisinske sentrum.

I 1829 ble en avhandling om akupunktur forsvart for den medisinske doktorgrad i Uppsala. Akupunktur slo ikke helt igjennom i etablert medisin, og frem til 1970 hadde få vestlige leger hørt om metoden.

Den store interessen for akupunktur i vest oppstod under "ping-pong-diplomatiets" dager i 1970-72 i forbindelse med Nixons besøk i Kina. Siden da har akupunktur bare fått større og større oppmerksomhet i vår vestlige medisin.

Det begynte med interessen for akupunktur som anestesimetode og fortsatte med akupunkturens muligheter som klinisk disiplin i smertebehandling.

I dag har Kina to parallelle medisinutdanninger: en skolemedisinsk og en tradisjonell kinesisk medisin.

I tradisjonell kinesisk medisin er hovedmetodene urtemedisin, massasje og akupunktur.

Leger fra disse to ulike retningene arbeider i det kinesiske helsevesen side om side. Også i en rekke andre asiatiske land er akupunktur en autorisert medisinsk behandling.
 

Akupunktur i Norge

Akupunktur ble anvendt på øyeavdelingen ved Rikshospitalet allerede i 1860-70-årene.

Men den store interessen for akupunktur i vår moderne tid startet først etter at en norsk legegruppe var i Kina i 1972.

En av pionerene var professor Birger Kaada som har levert et betydelig bidrag til forståelsen av akupunkturens smertehemmende mekanismer.

Han var blant de forskere som formulerte de nevrofysiologiske grunnmekanismer som måtte ligge til grunn for effekten av akupunktur, hypoteser som senere er blitt bekreftet gjennom videre forskning innen smertefysiologien.

En annen pioner var Dr. Vilhelm Schjelderup som i 1974 utga boken “Legekunsten på nye veier”.

Norsk Forening for Klassisk Akupunktur (NFKA) ble stiftet i 1978 med dr. Georg Bentze som leder og var den eneste fagforeningen for utøvere av akupunkturfaget frem til 1994.

NFKA har i dag 210 medlemmer og i tillegg ca 140 assosierte medlemmer hvorav de fleste er studenter ved Norsk Akupunkturskole/NFKA.

Foreningens medlemmer er leger, tannleger, fysioterapeuter og andre med en medisinsk grunnutdannelse tilsvarende minimum fysioterapeut/sykepleier-nivå.

NFKAs medlemmer har en akupunkturfaglig deltidsutdannelse over 3,5 år (med minimum 900 undervisningstimer). De akupunkturfaglige krav tilsvarer den utdannelsen som tilbys vestlig helsepersonell ved WHOs tre samarbeidssentra i Kina (Beijing, Nanjing og Shanghai) i et «Basic course» (450 timer) og et «Advanced course» (450 timer).

En slik akupunkturfaglig utdannelse vil i omfang nærme seg de krav som stilles til leger for å bli spesialister og være mer omfattende enn de krav som stilles til fysioterapeuter for å oppnå en spesialitet.

Norsk Forening for Klassisk Akupunktur har bedt helsemyndighetene autorisere akupunktører som en ny gruppe helsepersonell. NFKA ønsker at det skal stilles krav til en femårig fulltidsutdannelse på høyskolenivå.

Det vil si at det bør kreves nærmere 50 vekttall grunnmedisinsk utdannelse og nærmere 50 vekttall akupunkturfaglig utdannelse.

I Norge er det i dag minst seks skoler/utdannelsesinstitusjoner som tilbyr en to-tre-årig deltidsutdannelse i akupunktur. Flere av disse “skolene” stiller ikke krav til medisinske grunnkunnskaper før opptak.

Det har gjennom flere år i Norge foregått utdannelse av "akupunktører" med meget mangelfull og til dels manglende medisinsk bakgrunn. Det akupunkturfaglige innholdet har også vært blandet.
 

Verdens helseorganisasjon

I dag er Verdens Helseorganisasjon i ferd med å avslutte et langt utredningsarbeide om akupunktur.

Dette omfatter, i tillegg til en internasjonal akupunkturnomenklatur, retningslinjer for utdanning, for sikker akupunkturutøvelse, indikasjoner og kontraindikasjoner for akupunktur og retningslinjer for klinisk akupunkturforskning. Disse retningslinjene fra Verdens Helseorganisasjon er ment som anbefalinger til de enkelte lands helsemyndigheter.

De legger stor vekt på at helsepersonell må ha en grundig teoretisk og praktisk utdanning i akupunktur, og setter strenge krav både til hygiene og prosedyrer for sikker akupunkturpraksis.

Indikasjonsområdet som Verdens Helseorganisasjon angir for akupunktur er stort og rommer en rekke ulike medisinske disipliner som smertebehandling, astma og allergi, gynekologiske lidelser, fordøyelsessykdommer, sykdommer i urinveier og hjerte- og karsykdommer m.m.
 

Akupunktur Internasjonalt

World Federation of Acupuncture and Moxibustion Societies (WFAS) ble stiftet i Beijing 1987. Norsk Forening for Klassisk Akupunktur har vært medlem fra starten av.

WFAS er fra 1998 referanseorganisasjon i akupunktur for WHO og er den første og eneste verdensomspennende akupunkturforeningen.

Nærmere hundre nasjonale akupunkturforeninger fra ca 70 land er nå medlem av WFAS.