Akupunktur, mer info:
Definisjon
akupunktur
Filosofi Diagnosen
Pulsdiagnose Tungediagnose
Behandlingen
Tid
og antall behandlinger Hva kan behandles?
Er akupunktur
vondt? Er akupunktur
farlig? Behandlingsprinsipper
Historie Akupunktur i
Norge Verdens helseorganisasjon
Akupunktur
internasjonalt
Definisjon akupunktur
Akupunktur er en 5000 år gammel kinesisk
behandlingsform. Ordet akupunktur kommer fra de to latinske ordene
acus = nål, spiss, og punktur, partisippformen av pungere =
punktere, stikke. Akupunktur er blitt den internasjonale betegnelsen
på denne gamle kinesiske behandlingsmetoden, selv om det er et
vestlig ord. Zhen Jiu kalles metoden på kinesisk, det betyr nåling
og varming.
Filosofi
I tradisjonell kinesisk medisin ser man på sykdom som
en ubalanse i kroppens energisystem.
Man ser på kroppen som en helhet bestående av en rekke
organer og energikretsløp som må være i en indre balanse og harmoni.
Denne indre balansen er en forutsetning for helse -
det må være en likevekt mellom kulde og varme, mellom hvile og
aktivitet, mellom yin og yang.
Diagnosen
Først stiller akupunktøren
pasienten en rekke spørsmål om pasienten og symptomene for å få
finne hvilke energisystemer, indre organer og meridianer som er
svekket eller i ubalanse.
Deretter kjenner akupunktøren på pulsen og ser på
tungen.
Pulsdiagnose
På hvert håndledd er det
tre pulsposisjoner. På hver posisjon er det flere nivåer.
Pulsposisjonene og pulsnivåene representerer organer og systemer i
kroppen.
Pulskvalitetene forteller en trenet akupunktør om
problemets art. Det er definert 28 forskjellige kvaliteter på
pulsen. Eksempler på dette kan være at pulsen ligger høyt eller
lavt, om den er jevn eller uregelmessig, om den er full eller tom,
om den er ruglete, glatt, stram, tynn, bløt, osv..
Tungediagnose
På tungen ser en på
farge, form, tykkelse, om den er tørr eller fuktig, og om det er
furer eller sprekker på tungen. Deretter ser en på beleggets
kvalitet.
Det er viktig at pasienter ikke børster bort
tungebelegget før de skal til behandling. Da vil akupunktøren
kanskje ikke få et riktig bilde av lidelsen.
Behandlingen
Ut fra det personlige
intervjuet og undersøkelser av tunge og puls stiller akupunktøren en
diagnose og bestemmer så hva som skal gjøres av behandling.
Det kan være å stimulere nålene på bestemte måter for
å styrke dersom det er lite energi (f.eks. ved generell slapphet og
uopplagthet), å dempe hvis det er sykdomsfremkallende faktorer
(f.eks. ved bihulebetennelse) eller dersom det er smerter.
Akupunktøren velger deretter ut punkter som passer for deg, og
setter vanligvis mellom 2 og 14 nåler per behandling. I
akupunkturbehandlingen brukes sterile engangsnåler som stikkes inn i
spesielle akupunkturpunkter som finnes spredt over hele
kroppsoverflaten.
Det er ca. 400 forskjellige akupunkturpunkter på hver
kroppshalvdel.
Akupunkturnålene føres inn til riktig dybde og
innstikksretning og står inne ca. 20 til 45 min. Til hver behandling
brukes det 3-15 nåler som er meget tynne; 0,2-0,3 mm i diameter. Det
oppstår derfor sjelden smerter når nålene settes.
En viktig indikator på at akupunkturnålen er satt
riktig, er at det oppstår en egen nålefølelse eller “De Qi” som
kineserne kaller det. Nålene blir vanligvis stående urørt, men de
kan også manipuleres med fingrene, varmes opp (moxa) eller
stimuleres elektrisk, avhengig av hvilke effekter man ønsker å
oppnå.
Det brukes av og til også cupping i behandlingen,
f.eks. ved muskelsmerter.
Tid og antall behandlinger
En
behandling hos en NFKA-akupunktør tar vanligvis mellom 20 og 45
minutter, avhengig av alder og av hva du behandles for. Antall
behandlinger kan variere; 2 til 6 ved akutte plager og mer enn 10
ved kroniske plager.
Noen velger å benytte akupunktur for å styrke
immunforsvaret sitt, mens andre, med f.eks. kroniske plager velger
kontinuerlige vedlikeholdsbehandlinger.
Vanligvis behandler man 1 til 2 ganger pr. uke, men i
noen tilfeller sjeldnere, særlig hvis det dreier seg om vedlikehold.
Hva kan behandles?
Følgende lidelser
behandles ofte med akupunktur:
Muskel/skjelettlidelser Smertetilstander i
nakke, skulder, albue, rygg, hofte og kne. Senebetennelse, hodepine,
migrene, rheumatiske plager.
Luftveislidelser Astma, forkjølelse,
bihulebetennelse, bronkitt, allergi.
Fordøyelseslidelser Mage/tarm katarr, sure
oppstøt, forstoppelse, diare, luftplager.
Urinveislidelser Blærekatarr, prostatitt,
hyppig vannlating, impotens, sengevæting.
Gynekologiske
lidelser Menstruasjonsforstyrrelser (bl.a. uregelmessig mens,
blødninger og smerte), premenstruelle plager, infertilitet hos menn
og kvinner, plager i overgangsalder.
Emosjonelle lidelser Søvnproblemer, angst,
uro, depresjon.
Div. lidelser Tretthet, dårlig
blodsirkulasjon, dårlig immunforsvar, helvetesild,
trigeminalneuralgi , øresus, kolikk, eksem Både akutte og kroniske
lidelser behandles.
Akupunktur viser seg meget effektiv på kroniske
lidelser der vestlig medisin kun kan holde lidelsen i sjakk med
medisiner, og dessuten andre plager hvor man ikke får en diagnose.
Eksempel på slike plager kan være at man føler seg
slapp, trett, irritabel, anspent, svimmel, har urolig søvn eller
hjertebank.
Er akupunktur vondt?
Det oppstår
sjelden smerter når nålene settes. De fleste kjenner et lite stikk
idet nålen settes inn. Andre kjenner ingenting.
En viktig indikator på at akupunkturnålen er satt
riktig, er at det oppstår en nålefølelse eller “De Qi” som kineserne
kaller det. De Qi betyr at energien qi er kommet til nålen, det
kjennes som en spenthetsfølelse, press, prikking, varme eller
nummenhet.
Noen synes at denne spesielle følelsen er litt uvant,
mens andre synes det er behagelig og lindrende. Det gjør ikke vondt
etter at nålen er satt på plass.
Noen blir søvnige eller trette etter
akupunkturbehandling, andre føler seg behagelig avslappet, og
enkelte har ingen spesielle fornemmelser etter behandling.
Er akupunktur farlig?
Akupunktur er en
trygg behandlingsform når man går til en kvalifisert akupunktør.
NFKA er den akupunktørorganisasjonen i Norge som
stiller de strengeste kvalitetsmessige krav til utdanning og
yrkesutøvelse. Pasienten kan i enkelte tilfeller få et lite blått
merke der hvor nålen har stått som følge av små blødninger i
området. Denne blødningen stoppes med en bomullsdott i løpet av noen
sekunder.
Pasienten bør forsikre seg om at akupunktøren har gode
kvalifikasjoner, og at han/hun driver en forsvarlig virksomhet med
sikre rutiner for sterilisering og hygiene. NFKA-akupunktørene
følger strenge regler når det gjelder forsvarlig behandling av
pasientene.
Behandlingsprinsipper
I tradisjonell
kinesisk medisin (TKM) ser man på sykdom som en ubalanse i kroppens
energisystem. Det kan være for lite energi et sted og for mye energi
et annet sted, eller energien kan være blokkert. Sykdomsfremkallende
energi fra omgivelsene kan trenge inn i kroppen og forstyrre
energisirkulasjonen.
Kulde og fuktighet kan f.eks. angripe ledd og
muskulatur og gi reumatiske smerter. All smerte er uttrykk for en
stagnasjon av energi, dvs. for mye energi på feil sted.
Nålene settes da i spesielle punkter og stimuleres for
å bevege energistagnasjonen og dermed fjerne smerten. Kroppen
betraktes som en helhet, hvor kropp og sjel er et integrert hele.
Kroppen består av 12 organer hvor hvert organ har sitt
energikretsløp. Disse energikretsløpene binder de ulike deler av
kroppen sammen til en helhet.
For at du skal være frisk, må det være harmoni og
balanse i dette organ-energi -kretsløpet. Det må være likevekt mellom
kulde og varme, hvile og aktivitet, mellom Yin og Yang. Denne
terminologien må vi se på som akupunkturens fagspråk, akkurat som vi
i vår vestlige medisin har en egen terminologi som vi bruker både
for å forklare anatomiske, fysiologiske og patologiske forhold.
Det vil ikke si at man må «tro på» Yin og Yang, eller
Qi-energien for å praktisere akupunktur. Men dette begrepsapparatet
må man lære å bruke hvis man skal dra nytte av all den kliniske
erfaring som er samlet i kinesisk akupunktur gjennom hundrevis av
år.
Alternativet til å lære seg TKM er en forenklet form
for akupunktur, hvor man bruker ulike standard punkt-kombinasjoner
ved ulike lidelser.
En slik “kokebok-akupunktur” er fremdeles dominerende
i vest, den er lett å lære og kan også være effektiv. Men man mister
den mulighet man har i TKM til å individualisere behandlingen.
Vår moderne vestlige medisinske forskning forklarer
basale neurofysiologiske virkningsmekanismer ved akupunktur.
Ved neuropeptid-forskningen som har ledet videre til et
helt nytt felt, psykoneuro-immunologien, er medisinen i ferd med å
etablere et vitenskapelig grunnlag for det nære samspillet mellom
kropp og sjel.
I kinesisk medisin har man alltid sett kropp og sjel
som en integrert enhet.
Medisinsk forskning gir oss foreløpig helt begrensede
muligheter til å utnytte akupunkturen klinisk. Her har tradisjonell
kinesisk medisin sitt store fortrinn og gir oss et meget presist og
godt klinisk verktøy som tar vare på all den erfaring som er samlet
gjennom flere hundre år om hvordan akupunktur kan brukes i
sykdomsbehandling.
Disse to forklaringsmodellene kompletterer hverandre.
Det er ikke et enten eller, men et både og.
Kanskje det nettopp er i et nært samarbeid mellom
moderne vestlig medisinsk forskning og tradisjonell kinesisk medisin
at nye spennende oppdagelser kan gjøres.
Historie
Akupunktur og tradisjonell
kinesisk medisin sto lavt i kurs i Kina mot slutten av keisertiden i
slutten av forrige århundre og frem til 1949.
Keiserfamilien og de som regjerte Kina på den tiden,
var sterkt påvirket av vestlig innflytelse.
Tradisjonell kinesisk medisin ble ansett som primitiv
og mindre fin. For folket, derimot, var den fortsatt den viktigste
hjelp for sykdom og plager.
Etter maktovertagelsen i 1949 tok Mao til orde for å
hente frem det beste i de gamle metodene og utvikle dem videre i
samspill med vestlig medisin.
Fra 1955 har Kina hatt egne medisinske høyskoler i
tradisjonell kinesisk medisin og er et av få land i verden som nå
har løftet sin folkemedisintradisjon opp på universitetsnivå.
I dag utdannes over en tredjedel av Kinas leger i
akupunktur og kinesisk urtemedisin, og disse arbeider i det
kinesiske helsevesen side om side med leger utdannet i vestlig
medisin.
Akupunkturen spredte seg i århundrene etter Kristi
fødsel til andre land i Asia. I dag har land som Japan, Nord- og
Syd-Korea og Vietnam flere hundre år gamle akupunkturtradisjoner.
Akupunkturen ble bragt til Europa av jesuittmunker på
14-15-hundretallet. I 1820-årene ble det undervist i metoden ved
flere universitetssykehus i Paris, som da var verdens medisinske
sentrum.
I 1829 ble en avhandling om akupunktur forsvart for
den medisinske doktorgrad i Uppsala. Akupunktur slo ikke helt
igjennom i etablert medisin, og frem til 1970 hadde få vestlige
leger hørt om metoden.
Den store interessen for akupunktur i vest oppstod
under "ping-pong-diplomatiets" dager i 1970-72 i forbindelse med
Nixons besøk i Kina. Siden da har akupunktur bare fått større og
større oppmerksomhet i vår vestlige medisin.
Det begynte med interessen for akupunktur som
anestesimetode og fortsatte med akupunkturens muligheter som klinisk
disiplin i smertebehandling.
I dag har Kina to parallelle medisinutdanninger: en
skolemedisinsk og en tradisjonell kinesisk medisin.
I tradisjonell kinesisk medisin er hovedmetodene
urtemedisin, massasje og akupunktur.
Leger fra disse to ulike retningene arbeider i det
kinesiske helsevesen side om side. Også i en rekke andre asiatiske
land er akupunktur en autorisert medisinsk behandling.
Akupunktur i Norge
Akupunktur ble
anvendt på øyeavdelingen ved Rikshospitalet allerede i
1860-70-årene.
Men den store interessen for akupunktur i vår moderne
tid startet først etter at en norsk legegruppe var i Kina i 1972.
En av pionerene var professor Birger Kaada som har
levert et betydelig bidrag til forståelsen av akupunkturens
smertehemmende mekanismer.
Han var blant de forskere som formulerte de
nevrofysiologiske grunnmekanismer som måtte ligge til grunn for
effekten av akupunktur, hypoteser som senere er blitt bekreftet
gjennom videre forskning innen smertefysiologien.
En annen pioner var Dr. Vilhelm Schjelderup som i 1974
utga boken “Legekunsten på nye veier”.
Norsk Forening for Klassisk Akupunktur (NFKA) ble
stiftet i 1978 med dr. Georg Bentze som leder og var den eneste
fagforeningen for utøvere av akupunkturfaget frem til 1994.
NFKA har i dag 210 medlemmer og i tillegg ca 140
assosierte medlemmer hvorav de fleste er studenter ved Norsk
Akupunkturskole/NFKA.
Foreningens medlemmer er leger, tannleger,
fysioterapeuter og andre med en medisinsk grunnutdannelse
tilsvarende minimum fysioterapeut/sykepleier-nivå.
NFKAs medlemmer har en akupunkturfaglig
deltidsutdannelse over 3,5 år (med minimum 900 undervisningstimer).
De akupunkturfaglige krav tilsvarer den utdannelsen som tilbys
vestlig helsepersonell ved WHOs tre samarbeidssentra i Kina
(Beijing, Nanjing og Shanghai) i et «Basic course» (450 timer) og et
«Advanced course» (450 timer).
En slik akupunkturfaglig utdannelse vil i omfang nærme
seg de krav som stilles til leger for å bli spesialister og være mer
omfattende enn de krav som stilles til fysioterapeuter for å oppnå
en spesialitet.
Norsk Forening for Klassisk Akupunktur har bedt
helsemyndighetene autorisere akupunktører som en ny gruppe
helsepersonell. NFKA ønsker at det skal stilles krav til en femårig
fulltidsutdannelse på høyskolenivå.
Det vil si at det bør kreves nærmere 50 vekttall
grunnmedisinsk utdannelse og nærmere 50 vekttall akupunkturfaglig
utdannelse.
I Norge er det i dag minst seks
skoler/utdannelsesinstitusjoner som tilbyr en to-tre-årig
deltidsutdannelse i akupunktur. Flere av disse “skolene” stiller
ikke krav til medisinske grunnkunnskaper før opptak.
Det har gjennom flere år i Norge foregått utdannelse
av "akupunktører" med meget mangelfull og til dels manglende
medisinsk bakgrunn. Det akupunkturfaglige innholdet har også vært
blandet.
Verdens helseorganisasjon
I dag er
Verdens Helseorganisasjon i ferd med å avslutte et langt
utredningsarbeide om akupunktur.
Dette omfatter, i tillegg til en internasjonal
akupunkturnomenklatur, retningslinjer for utdanning, for sikker
akupunkturutøvelse, indikasjoner og kontraindikasjoner for
akupunktur og retningslinjer for klinisk akupunkturforskning. Disse
retningslinjene fra Verdens Helseorganisasjon er ment som
anbefalinger til de enkelte lands helsemyndigheter.
De legger stor vekt på at helsepersonell må ha en
grundig teoretisk og praktisk utdanning i akupunktur, og setter
strenge krav både til hygiene og prosedyrer for sikker
akupunkturpraksis.
Indikasjonsområdet som Verdens Helseorganisasjon angir
for akupunktur er stort og rommer en rekke ulike medisinske
disipliner som smertebehandling, astma og allergi, gynekologiske
lidelser, fordøyelsessykdommer, sykdommer i urinveier og hjerte- og
karsykdommer m.m.
Akupunktur Internasjonalt
World
Federation of Acupuncture and Moxibustion Societies (WFAS) ble
stiftet i Beijing 1987. Norsk Forening for Klassisk Akupunktur har
vært medlem fra starten av.
WFAS er fra 1998 referanseorganisasjon i akupunktur
for WHO og er den første og eneste verdensomspennende
akupunkturforeningen.
Nærmere hundre nasjonale akupunkturforeninger fra ca
70 land er nå medlem av WFAS.
|