Mer om Osteopati
Historikk
Beskrivelse av
behandlingsformen Hva
terapien brukes
for Forklaringsmåte
Historikk
Osteopatiens grunnlegger var den amerikanske legen
Andrew Taylor Still. I 1874 døde tre av doktor Stills barn av
hjernehinnebetennelse. Selv om han var lege, klarte han ikke å redde
deres liv. De neste 10 årene lette doktor Still etter hvilke
faktorer som påvirker at enkelte mennesker blir syke og andre ikke.
Etter hvert utviklet han en ny skole i medisin.
Doktor Andrew Still kalte sin nye medisin osteopati
[osteon er det greske ordet for bein]. Systemet var opprinnelig
begrenset til å undersøke og behandle muskler og skjelett. Still
vurderte også sirkulasjonssystemet som spesielt viktig og mente at
kroppen hadde et eget «apotek» for selvhelbredelse. Behandling av
kraniet og faciestrukturer ble tilført osteopatien på 1930-tallet av
William G. Sutherland.
I 1892 ble den første American School of Osteopathy
grunnlagt i Kirksville , Missouri og i 1917 ble den første British
School of Osteopathy startet i England. Fra England har osteopatien
spredt seg i Europa og kom til Norge tidlig på 1990-tallet.
Osteopati er anerkjent som den første til å sette manuelle
behandlingsteknikker inn i et lærbart system og i USA er osteopati i
dag en spesialutdannelse innen medisin.
Beskrivelse av behandlingsformen
Osteopati er en manuell behandlingsform som har til
formål å undersøke og behandle hele den menneskelige organismen -
ikke bare deler av kroppen. Målet med osteopatisk behandling er å
normalisere funksjons- og bevegelsesforstyrrelser. Osteopatisk
behandling søker å stimulere kroppen til selv å gjenvinne normale
funksjoner og derved bli i stand til å lege seg selv.
Osteopati bygger på medisinske kunnskaper om anatomi,
fysiologi, nevrologi, patologi og biomekanikk, det vil si læren om
hvordan de mekaniske lover gjør seg gjeldende i menneskekroppens
bevegelsesapparat.
Osteopatisk behandling tar sikte på å fremme en
optimal funksjon i neuro-muskelo-skjelettsystemet, som påvirker alle
systemer i kroppen inklusive indre organer.
Osteopatisk behandling bør helst foretas i en
prepatologisk fase. Det er med andre ord viktig at pasientene
kommer raskt til behandling.
Behandlingen innebærer en tilnærming som er spesifikk
til den enkelte pasients behov. Det etterstrebes at valg av
behandlingsstrategi og teknikker alltid er skreddersydd pasientens
behov på det tidspunktet behandlingen utføres. Osteopaten legger
dessuten vekt på at pasienten skal forstå årsaken til plagene og den
behandlingen som gis.
Osteopaten benytter hendene til å normalisere
bevegeligheten i kroppens ulike vev. Det gjøres gjennom tøyninger,
mobilisering, manipulasjon, muskulære teknikker,
isometriske/isotoniske teknikker, artikulere teknikker, myofaciale
avslapningsteknikker, funksjonelle teknikker,
strain/counterstrain-teknikker, elastisitetstester på kraniale bein
(kranial osteopati) og kjeveleddsteknikker.
De ulike osteopatiske undersøkelsesteknikkene korreleres
mot hverandre for å gi et best mulig grunnlag for utvelgelse av
behandlingsteknikker. Disse teknikkene inndeles i tre kategorier:
parietale, viscerale (fasciale) og kraniale.
De muskulære teknikkene har som hovedmål å få senket
spenningen i muskelvev, øke elastisiteten og bedre sirkulasjonen i
vevet. Manipulasjon er en teknikk med liten kraft og stor hurtighet,
som brukes til å frigjøre fastlåste ledd. Slik senkes
muskelspenningen, og sirkulasjonen øker i de aktuelle vev.
Mobilisering omfatter flere forskjellige teknikker avhengig av
hvilken anatomisk struktur man ønsker å stimulere til å økt
bevegelighet.
Artikulere teknikker (manipulasjon uten impuls) brukes
dersom bevegeligheten er redusert i ledd. Dette bedrer den lokale
leddmobilitet og sirkulasjon.
Dersom bindevevsstrukturer rundt organer innehar
forminsket bevegelighet, vil man bruke mobilisering som
behandlingsmåte. Dette er visceral eller fascial osteopati. Den
aktuelle delen av kroppen blir da gjentatte ganger tøyd og beveget i
riktig retning.
Hva
terapien brukes for
Oftest oppsøker pasienten en osteopat for lidelser i
muskel- og skjellettsystemet som for eksempel: ryggsmerter,
nakkesmerter, bekkensmerter, hodesmerter, skulder-arm-problemer og
hofte-kne-ankel-problemer. I tillegg behandles ofte
fordøyelsesproblemer. Hos kvinner kan osteopatisk behandling
benyttes ved: premenstruelle smerter, barnløshet, underlivssmerter
som følge av bekkenløsning (under og etter svangerskapet) eller
inkontinens. Barn behandles særlig for kolikksmerter,
hyperaktivitet, lese- og skrivevansker, balanseproblemer,
konsentrasjonsproblemer og problemer i fordøyelsessystemet.
Hvis en skade er av en slik art at vevet er ødelagt,
vil osteopaten stimulere kroppen til å erstatte eller utjevne den
påfølgende funksjons-/bevegelsesforstyrrelsen. Osteopatene
samarbeider med fagpersonell innen konvensjonell medisin og henviser
til skolemedisinsk behandling dersom dette er nødvendig.
Enkelte kan få en forbigående reaksjon etter
osteopatisk behandling, slik som influensalignende symptomer,
tretthet, uopplagthet og lett smerteøkning.
Egeninnsats og samarbeid mellom osteopaten og
pasienten er viktig.
Første konsultasjon varer én time. Antall behandlinger
vil variere avhengig av pasientens problemer, og hyppigheten kan
variere fra to ganger per uke til én per seks uker.
Forklaringsmåte
Kroppen er en funksjonell enhet. Det er dessuten en
grunnleggende sammenheng mellom struktur og funksjon. Kroppens
strukturelle integritet gjenspeiler individets helse. Forandringer i
funksjoner kan føre til forandring i strukturen, likeledes som
forandring i strukturen kan føre til forandring i funksjoner.
Når kroppens iboende selvhelbredende mekanismer er
svekket, kan det oppstå funksjonsforstyrrelser [dysfunksjoner].
Ifølge osteopatisk teori kan tap eller reduksjon av disse indre
selvhelbredende mekanismer omsider føre til en prepatologisk
situasjon, en dysfunksjon som er en forløper til sykdom. Det er en
vesentlig forskjell på disse to fasene.
En ubehandlet dysfunksjon kan føre til en patologisk
situasjon. En dysfunksjon i et eller flere av kroppens systemer
(muskel/skjelett, indre organer, neurofysiologiske, kraniosakral,
psykologiske, osv.), kan for øvrig forårsake eller være årsak til en
dysfunksjon i andre systemer i kroppen.
Osteopat
Tony Bansi
praktiserer på Skarpsnoklinikken.
Klikk her
for å bestille time.
|